Om forholdet mellom Afghanistan og Pakistan

Siden Pakistans statsdannelse har forholdet mellom de to landene vært dårlig. Afghanistan hadde desperate forsøk i 1947 mot Pakistans medlemskap i FN. Parallelt med dette forsøkte Afghanistan at andre land spesielt asiatiske stater ikke skulle godkjenne Pakistan som stat.

Bakgrunnen var at Afghanistan har mistet en stor del av sine landsområder gjennom en avtale med britene kalt Durand – avtale. I dag er dette området en del av Pakistan. Dette store området er bosatt av pasjtonske stammer, samme folkeslag som bor i sør og østlige deler i Afghanistan. Gjennom denne avtalen som den afghanske kongen undertegnet, ble pasjtonske områder delt mellom to stater på samme måte som kurdiske områder ble delt mellom fire stater. Etter Pakistans fødsel, føler de pasjtonske sjåvinistene som så langt har hatt makten i Afghanistan et slags ansvar for pasjtonere på den pakistanske siden. De mener at dette området måtte overlates tilbake til Afghanistan.

Durand – avtale:

I 1893 økte engelskmennene presset på Afghanistan for å okkupere den østlige delen av landet. Den britiske hæren marsjerte i grenseområder på den britiske siden, og parallelt med dette sendte de en delegasjon til Afghanistan. Denne delegasjonen var ledet av Sir Henry Mortimer Durand, og derfor heter denne avtalen Durand-avtale, og grensen som ble justert i denne avtalen heter Durands linje.

Forhandlingene mellom delegasjonen og den afghanske parten varte i 40 dager. I løpet av disse dagene erklærte den britiske hæren unntakstilstand og gjennomførte manøvrer i grenseområdene. Om britene virkelig ville gå til krig mot Afghanistan vet vi ikke, men disse truslene var nok til å skremme den tyranniske afghanske kongen Amir Abdul Rahman Khan. Han som på ingen måte ville miste tronen, undertegnet på en avtale som var ferdigskrevet fra før. På den måten tapte Afghanistan en stor del av landet sitt til fordel for britene. Denne avtalen ikke bare forminsket landets politisk geografi, men delte landsbyer, stammer og til og med familier mellom to stater. Noe som var veldig urettferdig for hele folket og spesielt for etnisk pasjton.

                                                                                                  
 Sir Henry Mortimer Durand en engelsk                                                                     Amir Abdul Rahman Khan afghansk kongen
 Diplomat som fikk den afghanske kongen                                                              som undertegnet den ydmykende avtalen i
 å undertegne den ydmykende avtalen.                                                                  12 november 1893.

Intet sted i denne avtalen står at det aktuelle området skal overlates tilbake til Afghanistan om 100 eller 99 år. Men regimene i Afghanistan diktet selv at dette landsområdet skal innlemmes tilbake til Afghanistan om 100 år.

Afghanistans borgere siden årene 1933 ble utsatt for en organisert propaganda fra staten som har vart inntil i dag. Denne propagandaen skapte en falsk men veldig sterk bevissthet blant folket i Afghanistan. Tallet på afghanere som tror at virkelig en del av landet skal overføres tilbake til Afghanistan er stor, og de ser på Pakistan som okkupant.

Regjeringen Karzai med pasjtonske sjåvinister i nøkkelstillinger pisker på denne propaganda for å skape et enighetspunkt og felleskap for folk som er splittet og har forskjellige interesser. De vil på den måten sikre seg støtte i de minste blant pasjtonere.

Tradisjonelt snakker afghanske myndigheter med to tunger om Pakistan. Under møte med den pakistanske utenriksminister i forrige uke, utrykte den afghanske siden sin godvilje og brorskap i forhold til nabolandet. Mens de pisker hat mot Pakistan når de snakker hjemme. I de afghanske politiske arrangementene og i mediene sies at halvparten av Pakistans landsområder tilhører Afghanistan. På den måten respekterer Afghanistan ikke Pakistans grenser, men de forventer at Pakistan skal gjøre det motsatte og bidra til stabilitet i Afghanistan.

Så lenge Afghanistan ikke er ærlig for seg selv og i forhold til nabolandet, er det vanskelig å skape tillit i forholdet med Pakistan, en regional atommakt som har sterk innflytelse i Afghanistan.