Fakta om Afghanistan | Afghansk Identitet | Kultur | Politikk | Historie | Etnisk spørsmål | Samfunn | Afghanere i Norge

Etniske grupper

Fakta om Afghanistans etnisk struktur:

Afghanistan har alltid vært et flernasjonalt land. Etniske minoriteter er pasjton, tadsjik, hazarah, usbek, turkmen pashahi/noristani brahoi … osv. på den måten regnes Afghanistan minoritetenes land hvor det ikke finnes noen klar majoritet, fordi ingen av de etniske gruppene kan alene utgjøre mer enn 40 % av landets befolkning. Pasjtonere regnes som den største befolkningsgruppen som utgjør et sted mellom 32 – 35 prosent av landets befolkning.

Alle de etniske minoriteter har sitt eget språk bortsett fra dari som er felles språk for både hazarah, tadsjik og en del mindre store stammer som qizilbasjer og eimaqer. På den måten har dari vært landets største språk. Når flere afghanere med flere etniske og kulturelle bakgrunn møtes, er deres fellesspråk dari. For eksempel når en Turkmen snakker med en baloch i sør taler de på dari. Det er anbefalt at du lærer dari/persisk før du reiser til Afghanistan.

Er Pasjtonere majoriteter?

Afghanistans nyere historie er preget av etniske konflikter. De pasjtonske nasjonalister forkled i forskjellige ideologier som har hatt makten i de siste 70 årene, har forsøkt å dyrke denne bevisstheten både hos landets borgere og internasjonalt, at pasjtonere er landets majoritet. De har definert den største folkegruppen som majoritet. Men siden pasjtonere har aldri vært til og med halvparten av landets befolkning, defineres det ikke som landets majoritet etter FNs definisjon på majoriteten. Majoritet i et land må utgjøre mer enn 59 prosent av alle landets innbyggere. Ved å regne seg som majoritet har de pasjtonske nasjonalister hold makten siden 1919 og sikret seg fordeler med statlige landsbruksreformer hvor de drev andre etniske grupper fra deres jord og delte til pasjtonske stammer som de sendte fra sør. Denne reformen startet i 1929. Under Taliban skjedde det samme.

I tilfelle noen svarer ja, på dette majoritetsspørsmålet da bør du vite at du snakker enten med en som ikke vet mye om Afghanistan eller en som sympatiserer bevisst med den tradisjonelle statlige etniskorienterte politikken.

Men majoriteten i Afghanistan er kulturelt og språklig. Dari/persisk talende er landets majoritet. Dette språket er overnasjonalt, og ingen etnisk gruppe kan hevde at det er deres språk. Men likevel de etnisk hazarah, tadsjik og en del små stammer har persisk/dari som morsmål. De tyrkiske minoriteter i nord har persisk som deres andre språk. Dari eller persisk er landets praktisk nasjonalt språk. Men det hevdes fortsatt av de pasjtonske sjåvinister med Karzai sin administrasjon i spissen for at pasjto er landets nasjonalt språk, og derfor er himen er på pasjto.

Nasjonalsangen:

Regimene i Afghanistan har dyrket systematisk denne falske bevisstheten hos befolkningen at den største folkegruppen nemlig pasjtonere er landets majoritet. Ved å regne seg som majoritet, måtte nasjonalsangen være på pasjto. I 1993 da de tadsjikisk dominerende allianser tok makten i Kabul endret nasjonalsangens språk til persisk. Heller ikke denne endringen ble vedtatt demokratisk.

Det pasjtonske nasjonalistiske partiet kalt ” afghan mellat” som har en dominerende posisjon i Karzai sin regjering kunne forandre igjen nasjonalsangens språk til pasjto. Selv om majoriteten av Afghanistan har dari som morsmål, er nasjonalsangen på pasjto. Et språk som ikke brukes i nord, nordøst, vest, nordvest, sentralområder og deler av sør.

Nasjonsnavn et redskap for undertrykkelse:

(Offisielt må de statlige organenes navn skrives på pasjto, selv om du skriver persisk. Mens språket dari mangler bokstavene. Da det er lov å skrive feil, men ikke lov å skrive rett i et annet språk enn pasjto.)

Den undertrykkende afghaniseringsprosessen, med en statlig aktiv språkpolitikk som hadde som hovedmål å erstatte persisk med pasjto som er psjtonernes språk, har startet i 1929 da Nadir, faren til Zahir Sjah (som fortsatt er i livet) tok makten ved hjelp av stammene i øst og engelskmennene. De startet sin politikk med en militær storoffensiv med pasjtonske væpnede stammer til provinsen Parwan hvor flere tusen hektar jord ble fratatt av deres opprinnelige eiere og tildelt til de nykomne stammene. Disse væpnede militsstammene ved hjelp av armeen marsjerte i nord for å bosette seg i de fratatte landsbyer og jord. Disse stammene måtte alltid gå med hagle i hånden i flere år. Dette betydde at det var motstand mot dem og de var uvelkomne i denne tiden. Bakgrunnen for disse konfiskeringer og bosetninger var å bruke dem senere som militser i kommende kriger i følge av etnisk rensinger. Det var flere tusen unge piker som ble tatt til slavinner og sendt til disse stammenes områder.

Så snart regimet festet grepet har startet deres etnisk orienterte reformer. Det var obligatorisk å kalle seg afghan. For å bli afghan måtte du lære pasjto, og derfor obligatoriske språkkurs ble etablert i hele landet. For å kunne jobbe i staten må du kunne pasjto. Bakgrunnen for denne politikken var å utrydde andre etniske grupper fra staten, og dem av ikke – pasjtonske som likevel var igjen måtte lære seg pasjto og afghaniseres.

Undertrykkelsen av befolkning i nord tok vendepunkt, da den mest tyranniske og brutale emiren Muhammed Gol Khan Momand, kongens spesiell utsending kom til nordområdene. Denne menneskeslakteren drepte og torturerte flere tusen mennesker som protesterte mot hans jordkonfiskering. Denne mannen er omtalt som pioner for sekularismen i de pasjtonske nasjonalistenes litteratur. De pasjtonske sjåvinister hevder at denne mannen er sekularismens grunnlegger i den pasjtonske litteraturen.

Muhammed Gol Khan Momand jevnet med jord flere karavanseraier som var historiske steder. Målet var å utrydde alle historiske bevisene som ikke tilhørte etnisk pasjton. Regimene i Afghanistan etter hvert har hevdet, og det hevdes fortsatt at disse områdene som ble bosatt av pasjtonske stammene var ubebodd, før de kom.

Afghan og Afghanistan:

Ordet afghan er et politisk definert utrykk som offisielt blir brukt for alle Afghanistans statsborgere. Men både terminologisk og som dagligbruk betyr dette ordet pasjton, navnet på den største etniske gruppen i Afghanistan. Lingvistisk betyr afghan pasjton og Afghanistan pasjtonenes land. I tillegg betyr afghan skrik på persisk Begge begrepene pasjton og afghan har blitt brukt som synonyme både i de historiske bøker, litteratur og hos de vanlige folk. Men politisk har blitt forsøkt å afghanisere landets befolkning siden 1919.

De fleste av Afghanistans moderne og annerledestenkere har reist debatten om riktighet og rettferdighet rundt den nasjonsbetegnelsen kalt afghan. De foreslår et nasjonsnavn som skal være omfattende for alle. En rettferdig nasjonsbygging har ikke vært forsøkt i Afghanistan, mener de, og Afghanistans innbyggere må bli enige om et rettferdig nasjonsnavn og en rettferdig nasjonsbyggingsprosess. Afghaniseringsprosessen som regimene har forsøkt har ikke vært vellykket og var tyrannisk mener de. De mest heftige debattene om denne ideen skjedde i Afghanistan nystiftet parlament i år 2004. De konservative, pasjtonske nasjonalister og fundamentalistene var motstanderne av dette forslaget. De foreslår at en folkeavstemning under FNs observatører bør arrangeres for at nasjonsnavnet skal avgjøres demokratisk. Deres krav har blitt avvist av presidentens tilhengere som kommer fra det nasjonalistiske partiet.

Språkpolitikken i dag:

Etter presidentens press på parlament (de fleste av medlemmene i parlamentet er regimets utvalgte eller utvalgte av krigsherrer) vedtok parlamentet at e byråkratiske utrykkene som hittil har vært på pasjto ikke skal endres til persisk. Det utelukkes ikke at en del av representanter kommer fra folket i 2003. President Karzai selv bidratt mye til å få parlamentet å vedta at nasjonalsangen skal være på pasjto.

Medieloven oppfordrer alle medier å likestille begge språkene pasjto og persisk. Denne likestillingen er meget skjevt. Praksisen av medielover bidrar at sendinger går til feil publikum. Publikum i persisk – talende områder er nødt til å motta 50 prosent av innholder på et språk de ikke forstår, og det samme gjelder i pasjto – talende områder. Et bedre alternativ foreslås separerte mediekanaler.

Demografiske strukturen:

De mest spredte etniske gruppen i Afghanistan er tadsjikere. Pasjtonere følger etter. Tadsjikere bor mest i nord og vest i landet, men de bor også i sør. Disse provinsene i sør har tadsjikere som holder seg mest i byene; Ghazni, Kandahar, Logar, Jalalabad, Laghman, og Wardak.

Tadsjikere bor tradisjonelt flest i byene. De har alltid vært representert i middelklasse og siden de har bodd i byene har alltid vært lett tilgjengelige for staten. Tadsjikere er mest opptatt i næringsliv og handel.

Analfabetisme som er et nasjonalt problem er lavest blant tadsjikere enn andre etniske grupper. Det kan ha sammenheng med at de alltid har bodd i byene og historien, stå sentralt inntil 1745.