Historie
Den persiske sivilisasjonens begynnelse er i byen Baktari dagens Balkh nord i Afghanistan. Avista en av verdens eldste hellige bøkene er skrevet i Baktaria for ca 2000 år f. kr. Persernes største og viktigste religion før Islam var religionen Zardusjti etter navnet til profeten Zardohusjt som er født i Balkh.
Områder vi kaller for Afghanistan i dag, har dokumentert og nedskrevet historie fra ca 2500 år f. k. etter at de ariske stammene krysset elven Amo i nord og slå seg til. Før disse strømninger var disse områdene bebodd av mennesker vi ikke kan identifisere i dag. Det finnes spor av mennesker for ca 50 000 år siden. Men det er klart at hazarahene hadde bodd her lenge før første statsdannelser. De greske historikerne som besøkte og studerte Afghanistan før Aleksander den stores invasjon i 329 f. k, kalte dette området fra byen Mashhad i Iran til Balkh i Afghanistan for Ariana. Dette navnet har blitt brukt av innbyggere selv og brukes gjerne når man snakker om datidens Afghanistan. Nemlig, Ariana og senere Khorasan er Afghanistans gamle navn.
Persia blir til
Hakhamaneshi-perioden:
For ca 6000 år siden var allerede jordbrukskulturen utviklet i store deler av Afghanistan, og mest i Baktaria. Dette førte til første statsdannelse. Parallelt med statsdannelser i Baktaria og Sogdia i nordøst, utviklet seg det persiske imperiet i vest, dagens Iran. I år 540 f. k. snakket Korosj Hakhamanesji persernes konge i vest om innlemmelse av Baktaria og etablering av et persisk imperium. Samme år ble Baktaria innlemmet i Persia. Dette imperiet begynte å bli svekket fra ca 450 f. k og tiden til Aleksanders ekspansjon var inne.
Aleksander den stores invasjon:
(grekere og persisktalende grekere styrte Afghanistan i 200 år)
Etter Babylons okkupasjon og persernes historiske nederlag flyktet Dariosj Perserkongen til Baktaria. Han ble drept i en sammensvergelse av Balkhs satrap Bessos. Bessos selv ble dømt til døden for denne ugjerningen av Soghds (Dagens Badakhshan) satrap. I år 330 f.kr. starter Aleksander marsjering mot dagens Afghanistan. Imperiets styrker i vest ble fullstendig ødelagt og Aleksander den store ankommer Hindokosj som de kalte for Parapamisus i år 329 f. kr.
Aleksander den store heter Skandar på perssk. Byen Qandahar som het Skandaria (Aleksanderia) ble grunnlagt av ham med gresk arkitektur. Aleksanders hær fremrykket seirende mot nord. En annen Aleksanderia blir grunnlagt i Ghorband provinsen Parwan. Samtidig gjenreiste han byen Herat med makedonske arkitektur.
Satrapene i nord forbredet seg til krig. Den makedonske berømte kavaleri viste seg å være langt svakere enn tilsvarende lokale. Kulturen til bruk av hest i krig og fred i dette område har vært mye mer overlegen grekerne. Dette førte til at Aleksander kjempet to år i nord mot atskilte satrapene. Manglende samarbeid mellom satrapene, deres tyranniske styresett og arroganse er faktorene som førte til deres nederlag. Men en annen viktig faktor var også veldig avgjørende. Aleksander den stores atferd og oppførsel som en gavmild konge, og bygninger av infrastruktur på makedonske måte førte til tettere kontakt med lokalbefolkningen som var slitne av gamle styre. Aleksander den store giftet seg med Roxana ei jente fra Takhar (ikke Balkh som ble vist i filmen Aleksander), og på den måten sikret han seg persernes støtte.
Aleksander er en av de heltene i persernes saga i øst. Det er flere tusen dikter som ble diktet om ham. Aleksanders etterkommere styret i Ariana i 200 år. Den blandingskulturen som preget Ariana i tusener av år heter Yonano-bakhtari gresk – øst –kulturen.
Integrering og innlemmelse av grekere og makedonere førte til at gresk ættet offiserer og satraper valgte å kjempe ved siden av lokalbefolkning for å frigjøre store områder fra hellensk styre som var under den syriske provinsen. I 250 f.kr. ble Bakteria og store områder vi kaller for Afghanistan uavhengig av grekerne under ledelse av en gresk ættet perserkonge.
Den hellenske perioden i Afghanistan var fra 250 til 135 f.kr
En sivilisasjon etter Aleksander:
Under hellensk periode i Ariana ble den greske og den persiske kulturen blandet og integrert i hverandre. Persiske historikere nevner denne perioden for Yonan – o – bakhtari som betyr hellensk – østlig kultur. Denne kulturelle revolusjonen preget alle deler av samfunn og individenes liv. Talespråket var persisk med gresk skriftspråk. Aleksander den stores hær var medfølgt av greske ingeniører, geologer, historikere, botanikere, tolker og andre vitenskapsmenn som mange av dem i senere tid verken ville fortsette mot India eller vende tilbake til Hellas. Deres innsats var etablering av en ny blandingskultur som i tusener av år preget perserne. Selvfølgelig de samlet de aktuelle litteraturer og oversatte stoffer og sendte hjem. Men de mest øyenfallende endringene i denne perioden var urbanisering og byenes arkitektur som var på gresk måte. Byenes bilder hadde endret seg radikalt med gresk arkitektur. Vannkanaler og vandemper ble bygget opp. Handel og en høyutviklet landsbruk og gruvedrift bedret befolkningens økonomi. På den tiden var Afghanistans områder offisielt under syriske/gresk styre. En slik utvikling og velstand som på sin tid var strålende, pirret kosjani – stammene i vestlige deler av Kina som allerede ble jaget ut av Kina. De var på masseflukt, og kulturelt felleskap bidro dem til at de valgte i årene rundt 40 til 220 f.kr. nord – Afghanistan til utvandringsmål.
Kosjani – perioden:
Kosjani – stammene i begynnelsen kom til nord – Afghanistan for et bedre liv. De kom etter nederlag fra kinesere, mens de hentet med seg krigserfaring. Afghanistan i denne tiden var i en forholdsvis langvarig fred og hadde derimot en svak og uerfaren hær. De tadsjikiske Kosjani-stammene oppdaget denne svakheten i god tid. De som beholdte deres nomadiske og kollektivistiske samfunnsstruktur kunne samle seg veldig fort under en leder. Lederne deres apellerte til kulturelt felleskap og hevdet en fullstendig frigjøring fra greske etterkommere og etablering av en regionalmakt. Og på lavere nivå i befolkningen var de tørste etter modernisering og slitne av stammekulturen. De var flinke med å blande seg i samfunns alle deler. En høgutviklet fedriftskultur og ullproduksjon var deres gaver som førte til bedre handel og økonomi i byene. Men politisk sette i løpet av kort tid, kunne de etablere deres styre i Afghanistan på samme geografiske områder som i dag men litt utvidet mot øst. Deres små invasjoner mot øst fortsatte til året 78.
Kosjaniene videreutviklet den hellensk – bakteriske kulturen, og de var spesielt interessert i kunsten arkitekt. Det var i en situasjon hvor deres første ledere selv var analfabet og med nomadisk kultur. Ivrighet, kulturfelleskap som tadsjikisk og viljen deres førte til tettere samarbeid med underståtte og fagfolk. Resultatet var et enda mer bedre samfunn enn tidligere. I denne perioden kom den buddhistiske misjonerer til Afghanistan. Buddha statuene som Taliban eksploderte og fjernet i 2001 var
bygget i denne periden.
Den aller mektigste kosjani – Kongen var Kanisjka som styret Afghanistan i årene 120 – 160. Kanisjka planlagt invasjon av India. Hans etterkommere realiserte denne planen. Asodova er kosjanienes siste kongen som døde i India. Hans sønner kunne ikke bli enige om en Konge, og delte landområdene mellom seg. Det førte til etableringen av mindre kongeriker og satraper. På den måten samfunnet som hadde blitt etablert begynte å kollapse. Kosjani – perioden var en strålende epoke i Afghanistans historie som så langt ikke har kommet igjen.
Sasani - dynasti:
Urdosjer den første kongen i sasani - dynastiet grunnlo det sterke sasani – imperiet og tok makten i Afghanistan i 224 e.kr. Alderen på dette imperiet var ca 100 år. Den sørlige grensen av dette imperiet var elven Send i Pakistan, og den østlige var i sentral Asia. Men dette dynastiet ble utfordret av hon – stammene som bodde østlige deler av sentral Asia. Disse stammene til å med erobret nordområdene i Afghanistan, men ble nedkjempet av sasaniene. I årene 400 til 420 tapte de mot disse stammer i nord.
Yaftali:
Yaftali – folket kom til Afghanistan på samme måte som kosjaniene. Men på veien mot makt hadde de to problemer:
1. Det var allerede et gammelt og legitimt styre i Afghanistan.
2. De var krigerske og orientert med en krigskultur, og hadde vanskeligheter med å integrere seg i lokalbefolkningen.
I år 425 krysset de elven Amo og tok byen Takharistan dagens Takhar av det svake kongeriket. Yaftaliene begynte å knuse de lokale selvstyrene som var igjen av det døende sasani imperiet. Det motsatte av kosjaniene var de ikke tørste etter modernisering og velstand, men de ønsket å utvide deres styre og knuse det gamle imperiet. De klarte å okkupere Kabul, Ghazni og Zabul i sør. Men sasani kongen i Iran som hevdet å være den legitime persiske storkonge var forbredt på å møte dem og deres fremrykking i Afghanistan.
Under denne perioden handel med Kina og eksport av porselen til budhistiske land ble ødelagt. Den nye styreformen hadde et uvennlig forhold til budistiske religionen. Mitra var deres religion. På grunn av kriger med sasaniene ble håndverk og alt av økonomi og handel svekket. Den første storkrigen startet med offensiven til Murghab nord – vest i Afghanistan hvor Yaftaliene trakk seg tilbake til Balkh, men krigene fortsatt i mer en 60 år. Men i år 480 e.kr Ferooz den siste kongen av sasaniene selv ledet en stor hær og marsjerte mot Afghanistan for endelig oppgjør, men han selv ble tilfeldig drept i krigen. Drapet på kongen førte til nederlag. Etter dette nederlaget sendte kronprinsen i Iran en delegasjon til Afghanistan og erklærte kapitulasjon med en betingelse på at han blir sittende ved makten under Yaftaliene. Det nye imperiet aksepterte forslaget. Yaftalienes oppførsel var mer arrogant i områder Kasjmir og dagens Pakistan. Dette førte til folkelige systematiske opprør i lang tid. Dette ble godt utnyttet av de lokaleselvstyrene i India. De klarte å forene seg i år 528 og okkuperte Kasjmir og hele Pakistan. Disse tapene av store områder med landsbruk, tømte yaftalienes skattekammer.
Arabernes invasjon og islamisering
Etter okkupasjonen av Iran, angrepet araberne byen Herat i 667 e.kr. Denne invasjonen var ledet av de mest brutale og grusomme stammen nemlig Amaviene. Sivilbefolkningen i Afghanistan for første gang opplevde, folkemord, masseplyndring og overgrep mot kvinner. Flere ble tatt til slaveri under navnet Allah. Hver enkel av arabere som deltok i kriger kunne velge så mange slavinner de ønsket fra de okkuperte områdene. De sendte hjem alt av verditing de plyndret som ”ghanimah”. Arabere fikk store motstand fra begynnelsen, men disse motstandene var som folkelige opprør og uorganiserte. Det persiske imperiet var knust og ingen myndigheter var tilgjengelige for å lede motstand mot okkupasjonen. Men likevel, en svakt folkelige og organisert opprører spredt seg i hele landet. De organiserte krigene i Baktaria og nord – Afghanistan mot arabere fortsettet til år 790 e.kr, men spredte folkeopprør fortsettet i 200 hundre år. Samtidig introduserte arabere religionen Islam. I mange fattige landsbyer kunne du velge mellom å bli konvertert til Islam eller halshogget, men i flere store byer med rike befolkning, måtte folk betale for ikke å bli konvertert. Det var en stor inntekt for arabere å få betalt på den måten av de ikke – muslimske innbyggere som de kalte for ”ahle zemah”. Denne loven er fortsatt gjeldende i sjaria.
Arabere massakrert flere landsbyene som overga seg etter motstanden. Så snart de festet grepet rangerte folket i forskjellige kategorier som arabere og ”ajamer” (et utrykk for ikke – arabere), muslimer og ikke - muslimer, betalende ikke – muslimer og, ikke – betalende ikke - muslimer. Det var en rase, religiøs … osv flersidig diskriminering. Så det var opprør mot dem overalt. Folk på sin side kalte arabere for ”Tazi” et nedsettende utrykk som betyr jakthund.
Men de beste tapperske kriger mot arabere skjedd i Kabul. Kabul kunne beskytte seg i mange år. Den siste avgjørende krigen for å okkupere Kabul skjedde i et dårlig tidspunkt, fordi de store krigene i alle de okkuperte områdene ble nedkjempet. Arabere konsentrerte seg i Kabul og hentet alle armeene bak Kabuls veggene.
Islamisering og
arabisering hadde som mål å:
- okkupere land*
- konvertere til Islam*
- ødelegge sivilisasjoner*
- få folk til å snakke deres språk*
- forby andre skriftspråk*
De første bokbålene i regionens historie skjedde under arabernes invasjon. Alle bøker, alle slags manus, og alle bibliotek måtte tennes. Det var Koranen og Muhammeds fortellinger som måtte leses. Hus til hus razzia skjedde bare for å finne bøker. Det var forbudt å lese stoff med ikke – arabisk bokstav. De hellige stedene ble erstattet med moskeer eller gravene til deres drepte offiserer.
Men situasjonen i selve det arabiske halvøyet heller ikke var menneskelig. Det var sterk diskriminering, henrettelse, bortføring og eksilsendelse av de arabiske sjiamuslimer og de to arabiske stammene bani – Hasjim og Bani – Abbas i spissen. De undertrykte stammer valgte å flykte til alle land og deriblant dagens Iran og Afghanistan. Samtidig misjonerte de islam på ikke statlig måte som var i smaken for de undertrykte folk i de okkuperte landene. De var eksempler på millioner av menneskers lidelser i Irak og det arabiske halvøyet. De emigrerte arabere som hadde de samme lidelsene som befolkningen i Afghanistan og Iran, hadde begynt å kjempe mot amavienes brutale khelafah ved siden av vertene. Disse emigrantenes kamp mot sine egne landsmenn reddet frigjøringens kamp fra en rent etnisk orientert krig.
Folkemotstand og arabernes nederlag:
Den største organiserte motstanden i de okkuperte landene som førte til amavienes historisk fall, startet fra nord – Afghanistan byen Sare Pol ledet av en 19-år gammel mann Abo Muslim Khurasani. Han ble født i år 72 e.kr. og ledet de første lokale opprørerne ganske tidlig som tenåring. Han behersket arabisk veldig godt og var flink til å tale. Han kunne mobilisere de frivillige unge menn og gjøre dem til gode soldater. Men på den politiske siden etablerte han forbindelse med opprørske bevegelser ledet av bani – Abbas stammene i selve Irak og det arabiske halvøyet. I løpet av korttid de militære pressene på den tyranniske khelafah startet fra begge sider.
Fortsetter:
Referanser: Afghanistan i løpet av historien. Mir Ghulam Mohamad Ghubar
Afghanistans forskningssenter: Motale-at Afghanistan
