Korrupsjon

Et av de største samfunnsproblemene i Afghanistan er korrupsjon. Korrupsjon i Afghanistan foregår i fem områder og det største er bistandspengene som blir overført fra Europa. De fire andre områdene er:

1. Myndighetenes aksjer i narkotikkbransje.
2. Bestikkelser for å bli ansatt i en viktig posisjon.
3. Gjennombyggingsprosjekter i form av kontrakter med private bedrifter, og direkte pengeoppheving fra lønningskasser.
4. Bestikkelser fra folk i vanlige henvendelser i staten. For eksempell: når du trenger en bekreftelse.

En vanlig samtale som et eksempel:

Ahmad: Hvor jobber din svoger?

Sultan: I provinsens samferdselskontoret.

Ahmad: Hvor mye er lønningen hans?

Sultan: 2500 afghani i måned.

Ahmad: Hvor mye tjener han?

Sultan: Jaaaa, det er noen tusenlapp per dag.

En slik administrasjonskultur i staten har ført til at bestikkelser og korrupsjon er blitt et sosialt akseptabelt fenomen i samfunnet. At hvor mye man tjenner på den måten, ikke er noe skam i dag.

Korrupsjonshistorie i samfunnet:

Korrupsjon er et såpass nytt fenomen i det afghanske samfunnet. Korrupsjon i Afghanistan i forrige regimer har vært kun på høyere nivå. Stablit økomomisk forhold med bedre levekår og bedre lønn for statens ansatter under kongen og de kommunistiske regimene førte til at dette fenomenet var sjeldent og på toppen. Men den avgjørende faktoren kan ha vært en veldig streng intern kontroll og en egen avdeling i etterretningstjenesten for korrupsjonsjakt. Under kongen og kommunistregimene hadde staten til og med informasjon om ansattenes tanker og samvittighet, og det ikke var vanskelig for dem å ha oversikt over ansatters inntekter. Ansatter i staten måtte dokummentere deres årlig inntekt for å kunne kjøpe hus, bil eller andre ting av store verdier. Det var vanskelig å tjene ulovlig og vanskeligere å bruke ulovlige penger.

Korrupsjon har begynt å bli vanlig i første periode i Najibullahs regime da det kommunistiske regimet var på veien ut etter Sovjetunionens tilbaketrekkning. En del av regimenes nøkkelaktører som hadde planer om å forlate hjemlandet forskynte seg av statskassen.

Men da mojahedin kom til makten, ble det en revolusjon i korrupsjonskulturen. I begynelsen dreide seg ikke om bestikkelser og korrupsjon men plyndring av alt staten hadde, og det var etter navnet ghanimat som er et islamsk uttrykk for konfiskerte verdisaker man får av fienden etter krig. Mojahedin har hentet med seg den pakistanske korrupsjonskulturen som nå er gjeldende og delvis akseptabelt i landet.

Korrupsjon i bistandspengene:

Bistandspengene kommer til Afghanistan enten direkte til regjeringen eller gjennom bistandsorganisasjoner. Når pengene kommer til regjeringen, i første omgang er det en intern kamp som ligner på anbud at hvor mye hvilket departementet skal få. I departementer lages det budsjett for deres direktorater og administrasjoner i provinser. Dette er her at pengene går til lummene, fordi byråkratene og administrasjoner i provinser ikke blir informert at hvor mye penger deres departementer har fått. De har ikke myndighet å spørre om det og de må nøye seg med det de har fått. De eneste som de kan spørre er ansattenes lønninger som noen ganger på noen måneder ikke blir betalt. Eller de får betalt for å ha forfalsket og rapportert prosjektene som er kun i pappir.

Den andre veien går gjennom bistandsorganisasjoner. De useriøse organisasjonene forsyner seg når de lager et budsjett for administrasjonskonstnader. De har kontorer i byenes beste strøk som Wazir Akbar Khan, bor i luksus hoteller og pensjonater, har fine biler, unge kvinnelige ansatter, koker og gode arbeidsforhold og bonnus. De betaler bra for regjeringskontrollører og har gode kontakter og familiereasjoner i regjeringen.

Gjenoppbyggingsministeren Ramazan Bashardost i 2004, stoppet virksomheter av 2000 bistandsorganisasjoner etter rapporten fra den spesielle granskingskomiteen som dokkumenterte flere grove tilfeller av korrupsjon hvor også utenlandske borgere var involvert. Men president Karzai sparket han selv, fordi det var flere nøkkelpersoner i regjeringen som var med i dette markedet.

I denne luksushotellen bor som oftest utenlandske bistandsarbeidere og bistandskoordinatorer fra vesten. Det er over 200 dollar å overnatte her.

Overnattingskostnaden for en natt, kan sikre et enkelt hus for noen.

Bestikkelser i departementer:

Departementer setter på anbud flere gjenoppbyggingsprosjekter for eksempell anleggsarbeid i enkelte veier, bygging av bruer, kjøp og distrubosjon av bensin ...osv. Disse prosjektene settes i anbud, men anbudets smål ikke er å kjøpe tjenester og varer i rimmelige priser for staten, men om hvor mye du betaler til de prosjektansvarlige. I dag er bestikkelsespris i slike auksjoner litt over halvparten av den forventede inntekten av det enkelte prosjektet som bedriften skal tjene. Det er en del bedrifter som eies av myndighetene selv eller av deres familier og bekjenter. Da har de bra muligheter å sikre seg gode kontrakter.

I slike luksusleiligheter bor myndighetene. Boligprisen i Afghanistan er det samme som her i Norge, selv om prisen har gått ned i løpet av 2006.

Bistandspengene trenges egentlig her.
Prisen på en ledig stilling:

En stilling i samferdselsdepartementet koster mer enn tilsvarende stilling i utdanningsdepartementet. Det er muligheter av korrupsjon og bestikkelser i den aktuelle stillingen som avgjør prisen. Stillinger i innenriksdepartementet er en av de dyreste, fordi derfra ansettes guvernører og politisjefer. Narkotikkavirksomhet og organiserte kidnapping av barn har påvirket prisen. At flere horehus har eksistert i byen Kabul i en islamsk republikk viser at en del av inntektene derfra går til myndighetenes lummer. Domstolene kommer etter departementer. Det er store summer som er i sirkulasjon i domstoler.

Bistandsarbeidere som oppholder seg i luksushoteller spiller sjakk i fritiden eller går i byenes beste Cafeer.	Disse barna har ikke fritid. De mangler rent vann og måtte stå i kø i flere timer.

Bestikkelser i daglige sammenhenger:

En del bestikkelser i staten på lavere nivå foregår som noe daglig. Kjører du bil uten sertifikat eller du kjører en bil med ratt til høyresiden og blir tatt, løses problemet der og da. Andre eksempler er kjøp av bekreftelser, diplomer, sertifikat, vitnemål ... osv.

En del europeiske land gir bort penger til Afghanistan uten å sette noen betingelser eller kontrollere hvor pengene blir brukt. De har sikkert forståelse at de afghanske myndighetene perioriterer kampen mot terrorisme.

Tilbake Til Hovedsiden